– Ta ansvar og vær modig

Det er lett å tro at patologene ikke forholder seg til pasienter fordi de jobber med prøver. Det sier Ying Chen, leder for Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og årets mottaker av Legeforeningens lederpris. 

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 21. august 2018

Ying Chen er leder for for avedling for patologi ved Oslo universitetssykehus

– For kort tid siden undersøkte mine kolleger og jeg prøver fra et barn med en kreftsvulst i øyet. Selv om jeg ikke møtte barnet, ser jeg det fortsatt for meg. På samme måte som andre leger, bærer vi patologer pasientenes historier med oss og ønsker å gjøre det beste for dem. Patologi er læren om sykelige forandringer i celler og vev. De fleste sykdommer gir karakteristiske forandringer i vevet. Undersøkelse av vevs- og celleprøver er derfor vanlig prosedyre for å bestemme hva slags sykdom pasienten lider av.

I patologiens verden ser ikke en skurk alltid ut som en skurk.

–En annen vanlig misoppfatning av oss er at vi jobber mest med obduksjon og oppklaring av drap, men hovedandelen av prøvene er knyttet til undersøkelser for kreft. Chen mener assosiasjonen til krim likevel ikke er helt feil.

– Diagnoser er basert på en totalvurdering av hele pasienten. Vi er detektiver som leter i pasientens liv og sykehistorie. For eksempel ser vi etter tegn på at pasienten har hatt betennelser, noe som kan gi celler et utseende som ligner på kreft. I patologiens verden ser ikke en skurk alltid ut som en skurk.

Legeforeningens lederpris

Virksomheten ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus er fordelt på Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Tidligere har hun hatt lederstillinger ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og Ahus. Hun har også vært leder for Den norske patologforening i seks år. Tidligere i år mottok Ying Chen Legeforeningens lederpris. I begrunnelsen for tildelingen fremhevet innstillingskomiteen evnen til å knytte sammen ulike miljøer, håndtering av økonomiske utfordringer og tydelig lederstil.

– Jeg kan både være usikker, gjøre feil og føler meg overhodet ikke som en sterk og tøff leder. En gang bestemte jeg meg for å forsøke fremstå som en sånn, og gikk i møter med stram mine, forteller hun og legger det normalt så vennlige ansiktet i strenge folder.

– Jeg klarte det i tre dager før jeg var utslitt. Det var rett og slett ikke meg. Hun mener en leder bør først og fremst formidle tydelige felles mål, stimulere folk til å gå i samme retning og sette dette arbeidet foran sine egne, personlige ambisjoner og mål. Det viktigste er at man snakker med hverandre. Konflikter kommer av dårlig kommunikasjon, sier hun.

– Lederen må også ha oversikt og innsikt og sørge for at man har rett person på rett plass. Kunnskap og kompetanse må prioriteres. En effektiv og presis kompetanseplan er helt nødvendig. Man må motivere ansatte, men også stille tydelige krav - både gi ris og ros.

– I stedet for å klage på kolleger eller ledelse, kan man som ansatt også selv ta ansvar.

Mange måter å effektivisere

Chen er opptatt av at man kan oppnå effektivisering på flere måter enn å spare.

– Det er også mye å hente på å motivere folk til å tenke nytt, finne gode løsninger, foreslå forbedringer, holde seg faglig oppdatert og jobbe mot personlige mål. Radiumhospitalets legater har vært til uvurderlig hjelp for mange av mine medarbeidere som har fått bidrag til nytt utstyr og studiereiser.

– I stedet for å klage på kolleger eller ledelse, kan både ansatte og ledere selv ta ansvar. Still spørsmål om hva en kan bidra med for å gjøre arbeidsplassen fremragende. For det vil jeg at den skal være, legger hun til. Selv er Chen kjent blant kolleger for å jobbe hardt og ta lite ferie, eventuelt å bruke ferien til å forske. For tiden arbeider hun med doktoravhandlingen sin.

– Jeg vil nok beskrive meg som samvittighetsfull, ansvarlig og som kinesere flest - arbeidsom. Samtidig mener Chen det er viktig at hun som leder er uredd.

– Om man engster seg for å si noe som kan bli tatt ille opp eller føre til at man mister jobb og posisjon, så blir man bare hemmet. Selv pleier jeg å si til meg selv at om jeg skulle miste jobben, så kan jeg alltids leve av å lage kinesisk fast food.

Stadig større arbeidspress

I de siste årene har det blitt skrevet mye om lang ventetid på prøvesvar, mangel på patologer og økende arbeidsbyrde.

– Det er selvfølgelig mulig å rekruttere fra utlandet, men mangelen er den samme i de fleste land. Befolkningen øker, vi lever lenger og det er innført flere krevende screeningprogrammer. Etter innføringen av screeningprogrammet for tarmkreft, kan vi som et eksempel nå få inn prøver fra 60 polypper fra samme pasient. Da sier det seg selv at det blir mye mer å gjøre, sier hun. Når medisinen blir mer persontilpasset, setter det også høyere krav til karakterisering av svulstens egenskaper. Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus behandler alene om lag 115 000 prøver pr år. Alle prøver analyseres manuelt i mikroskop, ofte av 2-3 patologer i konsensus, en prosess som er svært ressurskrevende.

– Derfor er det gledelig at så mange unge leger nå søker seg til spesialisering i patologi, nærmere bestemt syttifem søkere til to stillinger i siste runde, forteller hun. Store forskningsprosjekter, blant annet ved Oslo Universitetssykehus, er nå i ferd med å utvikle teknologi basert på kunstig intelligens (AI), som skal avlaste patologene. Som patolog følger hun med. Vi skal være åpne for nye teknologiske løsninger, samtidig som vi også må kjenne teknologiens begrensninger, sier hun.

– Utviklerne av de teknologiske løsningene må få med seg fagets kompleksitet, blant annet ved å validere mot kjente markører. I praksis betyr det å teste og sammenligne nok til å sikre at maskinene virkelig kan gjøre jobben like bra som dagens eksperter, sier Ying Chen.


Midler fra legatene har også bidratt til...

Har du spørsmål om kreft?

Kreftlex er Norges mest detaljerte oppslagsverk om kreft. Legatene støtter Kreftlex slik at alle til enhver tid skal ha tilgang til informasjon om kreft.

www.kreftlex.no/.