Satser videre på immunterapi for kreftpasienter

Pionerarbeidet til nobelprisvinnerne for 2018 videreføres. Norske forskere vil dyrke og distribuere celler som kan settes inn i pasienten for å bekjempe kreft.

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 2. januar 2019

Radiumhospitalets Legater og OUS var høsten 2018 vertskap for verdens toppforskere innen immunterapi under Cancer Vaccination konferansen PIVAC-18, hvor hvor mange av deltakerne har samarbeidet med Allison.

10. desember mottok forskerne Tasuku Honjo og James P. Allison nobelprisen i medisin for sin pionerinnsats i utviklingen av immunterapi i behandlingen av kreftpasienter. Nobelprisvinnerne mottok utmerkelsen for arbeidet med å finne metoder som kan snu pasienters immunforsvar mot kreftcellene. Nobelkomiteen la til grunn for sitt valg at prisvinnernes forskning har gitt verden en helt ny måte å behandle kreft på.

Amerikanske Allison er immunolog og professor ved M.D. Anderson Cancer Center i Texas, en søsterorganisasjon av Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Mange fagfolk og forskere fra OUS, Radiumhospitalet har et nært forhold til nobelprisvinneren og har bidratt med mye i arbeidet med å få immunterapien virksom nok til å bli et reelt tilbud for kreftpasienter. 

James P. Allison begynte å forske på T-celler på 1980-tallet. I 1990 viste han at molekylet CTLA-4 er med å hindre immunrespons. Parallelt i tid avklarte Tasuku Honjo fra Kyoto-universitetet i Japan, hvordan et annet molekyl kalt PD-1, også kunne bremse T-celler. Siden den tid har forskere rundt omkring i verden funnet flere molekyler som spiller inn ved kreftutvikling, og utviklet metoder for hvordan disse kan hindres i å bremse immunrespons.

Den første behandlingen med immunterapi ble godkjent i 2010. I dag vet vi hvordan immunterapi kan kombineres med annen behandling, noe som også har gjort metoden mer virksom. 

I dag vet vi hvordan immunterapi kan kombineres med annen behandling, noe som også har gjort metoden mer virksom.

Norsk satsning

I Norge har immunterapi gitt svært gode resultater i behandling av føflekkreft og lungekreft og vist seg effektiv ved leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft.
Forsker og overlege ved Radiumhospitalet, OUS Gunnar Kvalheim, er en av dem som har jobbet mye med immunterapi.

– Når det oppstår kreft, har ikke kroppens immunforsvar gjort jobben sin men i stedet opparbeidet en form for toleranse for kreftcellene, forklarer Kvalheim. – Det er denne toleransen immunterapi gjennom kreftvaksiner skal bryte, forklarer han.

Dyrker T-celler

Nyere studier har vist at såkalt CAR-T-behandling, hvor pasientens egne immunceller programmeres til å angripe kreftcellene, er virksom på flere krefttyper. Metoden går ut på å hente ut T-celler fra pasienten og ruste dem for angrep på kreftcellene i et laboratorium før de settes inn i pasienten. I tilfeller der pasientens egne celler ikke kan brukes, servil forskerne bruke celler fra donorer. 

Kvalheims forskerkollega Bruce Levine, professor ved Universitetet i Pennsylvania, har forsket på metoder og strukturer som kan klargjøre T-celler i laboratoriet hvor de ligger klar når pasienter trenger dem. Sammen arbeider de nå for å få satt i gang en større produksjon av immunterapi-baserte medikamenter for lymfekreft og får dem ut i markedet.

– Siden det ofte er snakk om svært syke pasienter med langt kommet kreft, er vinduet for når man kan utføre behandlingen svært lite. Holdbarheten til T-celler fra laboratoriet er cirka en uke. Det er derfor svært viktig å bygge opp en god logistikk, sier Kvalheim som ser for seg at det etableres laboratorier som kan forsyne flere land. 

Immunterapi blir i dag regnet som den fjerde store behandlingsformen ved siden av kirurgi, stråleterapi og cellegiftbehandling. Metoden er blitt omtalt som en revolusjon, spesielt i behandling av alvorlig, langt kommet sykdom.

– Så langt gis behandlingen kun til pasienter som ikke har hatt nytte av andre typer behandling. Dette kan imidlertid endre seg når man får utviklet sikrere metoder for å vurdere hvilke pasienter som kan ha nytte av behandlingen, sier Gunnar Kvalheim. 

 Musiker Mickey Raphael, James Allisons kone Padmanee Sharma, Allison selv og Legatenes direktør Jan Vincents Johannessen.

Musiker Mickey Raphael, James Allisons kone Padmanee Sharma, Allison selv og Legatenes direktør Jan Vincents Johannessen.

 


Midler fra legatene har også bidratt til...

Har du spørsmål om kreft?

Kreftlex er Norges mest detaljerte oppslagsverk om kreft. Legatene støtter Kreftlex slik at alle til enhver tid skal ha tilgang til informasjon om kreft.

www.kreftlex.no/.