Internasjonalt samarbeid på tarmkreftforskning

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i den vestlige verden. I følge oppslagsverket Kreftlex.no ble det i Norge i 2017 registrert 4332 tilfeller av tykk- og endetarmskreft, 3007 nye tilfeller av kreft i tykktarm og 1325 tilfeller i endetarm. Nest etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, utgjør kreft i tykk- og endetarm den vanligste kreftformen hos begge kjønn.

David Kerr er en av initiativtakerne bak CRC Network – et internasjonalt nettverk av spesialister og forskere på tarmkreft og ledet av professor Håvard E. Danielsen ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Oslo Universitetssykehus. Nettverkets skal forbedre diagnostisering, forskning og behandling av tarmkreft gjennom bedre forståelse av genetiske mekanismer. Arrangementet er støttet av Radiumhospitalets Legater og åpent for alle med interesse for forskning på tarmkreft.

Partnere i Oxford

I april var det Davis Kerrs eget Queens College ved Universitetet i Oxford som åpnet lokalene for CRC- nettverkets fjerde møte. Årets hovedtema var forskning på stamceller og ny teknologi.

Legatene møtte Kerr i Oxford og ba ham oppsummere dagens behov innen forskning og behandling av tarmkreft. Professoren peker på tre områder:

Bidrar i forskningsprosjektet DoMore!

Det siste punktet berører også Kerrs bidrag til det norske forskningsprosjektet DoMore! - ett av Forskningsrådets tre fyrtårnprosjekter som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer gjennom utvikling av ny teknologi. I første omgang tarm- prostata og lungekreft inkludert i arbeidet. Sammen utgjør disse formene 44 prosent av alle kreftdødsfall. I dag er både over- og underbehandling av kreft vanlig, noe som er en belastning for pasientene og kostbart for samfunnet. Diagnostisering og prognostisering utført av datamaskiner vil kunne bedre hver enkelt pasients situasjon betraktelig og samtidig gjøre helsetjenestene mer effektive.

DoMore! ledes av Håvard E. Danielsen som gjennom to tiår har bygget opp et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk. Forskningsmiljøet benytter informatikk som verktøy for å studere genomiske endringer i kreft. Nå arbeider de for å løse utfordringen med over- og underbehandling ved hjelp av kunstig intelligens (AI).  

– En kreftsvulst kan bestå av områder med ulike avvik og inneholder mye mer informasjon enn det menneskehjernen har mulighet til å håndtere. Noen avvik vil kunne spre seg og være dødelige. Andre vil forbli rolige. Dette kalles kreftens heterogenitet, og er en av de store utfordringene i kreftbehandlingen, sier Danielsen.

– Å forstå hvordan en svulst vil utvikle seg er avgjørende for å kunne gi kreftpasienter riktig behandling. Samtidig er de fleste kreftsvulster sammensatte og derfor vanskelige å forutsi. Mange pasienter blir derfor behandlet for sikkerhets skyld – selv om de kanskje ikke trenger mer behandling, forklarer Danielsen. 

Enorme mengder informasjon

I dag tas det kun prøver av en bitte liten del av svulsten. Risikoen for å overse de cellene som kan ta livet av pasienten er stor. Analysearbeidet er tid- og ressurskrevende. Samtidig er mangel på spesialister som kan utføre dette arbeidet, sier Danielsen.

– I de siste årene har vi fått datamaskiner med mye større kapasitet til å håndtere store datamengder. Vi setter maskiner i stand til å utføre analysearbeidet av kreftprøver på en raskere og sikrere måte enn ekspertene så langt har hatt mulighet. Ved å «lære dem opp» opp maskinen ved å "vise den" store mengder prøver fra tidligere kreftpasienter som man vet hvordan det har gått med, vil den etterhvert klare å skille mellom kreftpasienter som må ha mer behandling og de som ikke trenger det. Det er denne prosessen som gjerne omtales som dyplæring.

 Professor David Kerr har store forventninger til nytten av teknologien i DoMore!.

– Teamet bak DoMore! har identifisert et klinisk praktisk verktøy som mine kolleger og jeg vil ta i bruk i behandlingen for å gi tarmkreftpasienter mer informasjon om sannsynligheten for at kreftsykdommen deres vil komme tilbake etter at de har blitt operert. Et slikt verktøy vil gjøre oss i stand til å identifisere pasienter med en svært høy sjanse for å bli kurert av kirurgi alene og dermed unngå cellegiftbehandling. I andre enden av spekteret vil de samme verktøyene også hjelpe oss til å finne de pasientene med en mer aggressiv for kreft og som vil ha nytte av en mer intensiv cellegiftbehandling, sier Kerr.

– Under Danielsens ledelse bringer DoMore! sammen et multidisiplinært team i verdensklasse, bestående av klinikere, statistikere, dataprogrammerere, eksperter i bildeanalyse og matematikere. Hver av dem har gitt betydelige akademiske bidrag til programmet, sier Kerr som selv er medforfatter på flere av forskningsartiklene som er publisert fra arbeidet. 

Færre bivirkninger og senskader

– Sammen vil vi gjøre det mulig å foreta mer presise vurderinger av hele svulsten, hvor alvorlig kreften er, og hvor langt i sykdomsforløpet pasienten har kommet. Da kan også behandlingen tilpasses hver enkelt pasient bedre enn hva man så langt har hatt mulighet til. På den måten vil man også kunne unngå overbehandling, bivirkninger og ettervirkninger som følger de fleste typer kreftbehandlinger, sier professor David Kerr.