Internasjonalt samarbeid på tarmkreftforskning

– En av de største utfordringene i dagens tarmkreftforskning er å utvikle metoder som kan finne de pasientene som kan ha nytte av behandling. Det sier professor David Kerr ved Universitetet i Oxford, en av verdens fremste eksperter på kreft i tykk- og endetarm. 

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 15. april 2019
Foto: Manohar Pradhan

Marco novelli, Håvard Danielsen, David kerr
CRC Networks initiativtakere samlet i Oxford: Marco Novelli, University College London, Håvard Danielsen, UIO, David Kerr, Queen`s College, Oxford, Ian Tomlinson fra Wellcome Trust Centre for Human Genetics in Oxford var ikke til stede da bildet ble tatt.

Tarmkreft er en av de vanligste kreftsykdommene i den vestlige verden. I følge oppslagsverket Kreftlex.no ble det i Norge i 2017 registrert 4332 tilfeller av tykk- og endetarmskreft, 3007 nye tilfeller av kreft i tykktarm og 1325 tilfeller i endetarm. Nest etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, utgjør kreft i tykk- og endetarm den vanligste kreftformen hos begge kjønn.

David Kerr er en av initiativtakerne bak CRC Network – et internasjonalt nettverk av spesialister og forskere på tarmkreft og ledet av professor Håvard E. Danielsen ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Oslo Universitetssykehus. Nettverkets skal forbedre diagnostisering, forskning og behandling av tarmkreft gjennom bedre forståelse av genetiske mekanismer. Arrangementet er støttet av Radiumhospitalets Legater og åpent for alle med interesse for forskning på tarmkreft.

Partnere i Oxford

I april var det Davis Kerrs eget Queens College ved Universitetet i Oxford som åpnet lokalene for CRC- nettverkets fjerde møte. Årets hovedtema var forskning på stamceller og ny teknologi.

Legatene møtte Kerr i Oxford og ba ham oppsummere dagens behov innen forskning og behandling av tarmkreft. Professoren peker på tre områder:

CRC Network skal forbedre diagnostisering, forskning og behandling av tarmkreft gjennom bedre forståelse av genetiske mekanismer.
– Det første er å finne nye midler som er mer effektive enn de vi for tiden har tilgjengelig. Det andre er å finne ut hvordan vi kan forbedre sikkerheten ved cellegiftbehandling gjennom utvikling av genetiske tester som kan identifisere de pasientene som har størst risiko for livstruende bivirkninger, slik at de kan bli gitt en redusert, og for dem sikrere dose. Den tredje behovet er å finne de pasientene som kan ha nytte av behandling med dagens tilgjengelige midler.

Bidrar i forskningsprosjektet DoMore!

Det siste punktet berører også Kerrs bidrag til det norske forskningsprosjektet DoMore! - ett av Forskningsrådets tre fyrtårnprosjekter som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer gjennom utvikling av ny teknologi. I første omgang tarm- prostata og lungekreft inkludert i arbeidet. Sammen utgjør disse formene 44 prosent av alle kreftdødsfall. I dag er både over- og underbehandling av kreft vanlig, noe som er en belastning for pasientene og kostbart for samfunnet. Diagnostisering og prognostisering utført av datamaskiner vil kunne bedre hver enkelt pasients situasjon betraktelig og samtidig gjøre helsetjenestene mer effektive.

DoMore! ledes av Håvard E. Danielsen som gjennom to tiår har bygget opp et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk. Forskningsmiljøet benytter informatikk som verktøy for å studere genomiske endringer i kreft. Nå arbeider de for å løse utfordringen med over- og underbehandling ved hjelp av kunstig intelligens (AI).  

– En kreftsvulst kan bestå av områder med ulike avvik og inneholder mye mer informasjon enn det menneskehjernen har mulighet til å håndtere. Noen avvik vil kunne spre seg og være dødelige. Andre vil forbli rolige. Dette kalles kreftens heterogenitet, og er en av de store utfordringene i kreftbehandlingen, sier Danielsen.

– Å forstå hvordan en svulst vil utvikle seg er avgjørende for å kunne gi kreftpasienter riktig behandling. Samtidig er de fleste kreftsvulster sammensatte og derfor vanskelige å forutsi. Mange pasienter blir derfor behandlet for sikkerhets skyld – selv om de kanskje ikke trenger mer behandling, forklarer Danielsen. 

– Teamet bak DoMore! har identifisert et klinisk praktisk verktøy som mine kolleger og jeg vil ta i bruk i behandlingen for å gi tarmkreftpasienter mer informasjon om sannsynligheten for at kreftsykdommen deres vil komme tilbake etter at de har blitt operert. David Kerr
Innen 2021 skal DoMore! ha et nytt, AI-basert system klart til å kunne tas i bruk. i sykehus. Allerede i fjor kunne forskerne publisere resultater i forskningstidsskriftet The Lancet Oncology hvor de viste at den egentutviklede metoden nucleopyping kan benyttes til å vurdere alvorlighetsgraden til en rekke typer kreft, inkludert tarmkreft. Resultatene fikk stor oppmerksomhet fordi det tidligere knapt har eksistert verktøy som kan prognostisere forskjellige krefttyper. Nå står publisering av nye, spennende resultater fra DoMore! for døren.

Enorme mengder informasjon

I dag tas det kun prøver av en bitte liten del av svulsten. Risikoen for å overse de cellene som kan ta livet av pasienten er stor. Analysearbeidet er tid- og ressurskrevende. Samtidig er mangel på spesialister som kan utføre dette arbeidet, sier Danielsen.

– I de siste årene har vi fått datamaskiner med mye større kapasitet til å håndtere store datamengder. Vi setter maskiner i stand til å utføre analysearbeidet av kreftprøver på en raskere og sikrere måte enn ekspertene så langt har hatt mulighet. Ved å «lære dem opp» opp maskinen ved å "vise den" store mengder prøver fra tidligere kreftpasienter som man vet hvordan det har gått med, vil den etterhvert klare å skille mellom kreftpasienter som må ha mer behandling og de som ikke trenger det. Det er denne prosessen som gjerne omtales som dyplæring.

 Professor David Kerr har store forventninger til nytten av teknologien i DoMore!.

– Teamet bak DoMore! har identifisert et klinisk praktisk verktøy som mine kolleger og jeg vil ta i bruk i behandlingen for å gi tarmkreftpasienter mer informasjon om sannsynligheten for at kreftsykdommen deres vil komme tilbake etter at de har blitt operert. Et slikt verktøy vil gjøre oss i stand til å identifisere pasienter med en svært høy sjanse for å bli kurert av kirurgi alene og dermed unngå cellegiftbehandling. I andre enden av spekteret vil de samme verktøyene også hjelpe oss til å finne de pasientene med en mer aggressiv for kreft og som vil ha nytte av en mer intensiv cellegiftbehandling, sier Kerr.

– Under Danielsens ledelse bringer DoMore! sammen et multidisiplinært team i verdensklasse, bestående av klinikere, statistikere, dataprogrammerere, eksperter i bildeanalyse og matematikere. Hver av dem har gitt betydelige akademiske bidrag til programmet, sier Kerr som selv er medforfatter på flere av forskningsartiklene som er publisert fra arbeidet. 

Færre bivirkninger og senskader

– Sammen vil vi gjøre det mulig å foreta mer presise vurderinger av hele svulsten, hvor alvorlig kreften er, og hvor langt i sykdomsforløpet pasienten har kommet. Da kan også behandlingen tilpasses hver enkelt pasient bedre enn hva man så langt har hatt mulighet til. På den måten vil man også kunne unngå overbehandling, bivirkninger og ettervirkninger som følger de fleste typer kreftbehandlinger, sier professor David Kerr.


Midler fra legatene har også bidratt til...

Vil du støtte denne type forskning?

Midler fra Radiumhospitalets Legater kan bidra til at forskere raskere får tilgang til nødvendig utstyr.

Gi din støtte til hospitallegatet.