I forskningsfront med dreperceller

Radiumhospitalets legater har lenge vært opptatt av immunterapi og mulighetene behandlingsmetoden gir kreftpasienter. En av forskerne vi har valgt å satse på er Kalle Malmberg og hans dreperceller.

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 6. sept. 2019
Foto og video: Ketil Jordan 

Immunterapi er en behandlingsform som aktiverer kroppens eget immunsystem til å gå til angrep på kreftcellene.

Behandlingsformen blir i dag regnet som en av de fire store ved siden av kirurgi, stråleterapi og cellegiftbehandling. Metoden omtales som en revolusjon, spesielt i behandling av pasienter med alvorlig, langt kommet sykdom. Likevel står det fortsatt mye forskning igjen før immunterapi blir tilgjengelig for alle som kan ha nytte av behandlingen. Blant annet trengs det mer kunnskap om hvem terapien virker på og når i forløpet den bør gis. 

Gode behandlingsresultater 

Krefttyper som har vist seg å respondere godt på immunterapi er blant annet føflekkreft, lymfekreft og så langt også enkelte former for lungekreft. Foreløpig gis behandlingen kun til pasienter som ikke har hatt nytte av andre typer behandling. Dette kan endre seg når man får utviklet sikrere metoder for å vurdere hvilke pasienter som kan ha nytte av behandlingen, hvilke som bare vil få bivirkninger eller ingen effekt på sykdommen. 

Kroppens immunsystem består av flere ulike typer celler. Den mest omtale immunterapiformen er kanskje CAR-T-behandling basert på immunforsvarets T-celler, en oppdagelse den amerikanske James P. Allison i 2018 mottok Nobelprisen i medisin for for sammen med japanske Tasuku Honjo.

Kalle Malmbergs og hans forskningsgruppe arbeider nå med å utvikle en celleterapi basert på forskning rettet mot en annen type immunceller kalt natural killer (NK) cells - dreperceller.

– Også drepercellene finnes naturlig i kroppen, forklarer Malmberg. 

– Vi  forsøker å genmodifisere disse cellene slik at de skal bli enda bedre til å drepe kreftceller. Tanken er at celleterapi basert på NK-celler skal kunne helbrede flere pasienter med ulike typer kreft, enten alene eller i kombinasjon med andre celleterapier.

I dag lages NK-cellene kun i forskningslaboratoriet. På sikt håper Malmberg og kolleger innen immunterapien at NK-celler og andre typer celler skal kunne tilbys som hyllevare på samme måte som andre medisiner til et langt større antall pasienter 

Med midler fra Legatene har Kalle Malmberg nå gjennomført et forskningsopphold ved University of California San Diego (UCSD) i USA.

– Reisestøtten Radiumhospitalets legater kan bidra med er helt nødvendig for å kunne komme ut og lære av de aller beste forskningsmiljøene. Oppholdene har gitt meg ny kompetanse og et bredt nettverk, ikke bare ved UCSD men i hele verden. Kunnskapen tar vi med hjem til Norge for å fortsette arbeidet med å utvikle nye immunterapier som kommer norske pasienter til gode. 

Som snøballer i sola

– Kalle Malmberg er en internasjonal stjerne som har levert svært lovende resultater. Vi ønsker å legge forholdene godt til rette, slik at han kan forske med de fremste i verden i kampen mot kreft, sier Radiumhospitalets legaters direktør Jan Vincents Johannessen. Legatene har gjennom flere år satset på immunterapi gjennom støtte til ulike prosjekter.

– Når vi vet det finnes svulster i kroppen som uten forklarlig grunn smelter som snøballer i sola, så må skyldes mekanismer som også kan brukes i behandlingen av andre kreftformer, sier Johannessen om hvorfor han har hatt så strek tro på immunterapi selv i perioder da forskningsresultatene på feltet ikke ga spesiell grunn til optimisme.  

– Det som er spesielt med kreftsykdom er at cellene oppstår i pasientens egen kropp. Dermed er det også vanskeligere for kroppens immunapparat å oppdage kreftceller enn for eksempel bakterier som ikke har noe i kroppen å gjøre. Immunapparatet skjønner ikke at dette er fiender den må slå ned og kjører med bremsene på. Forskerne utvikler metoder som kan gjenkjenne kreftcellene og tar foten fra bremsepedalen hos immuncellene slik at de går løs på kreftcellene og dreper dem, forklarer Johannessen.

–  Immunterapi har revolusjonert behandlingen av en del kreftformer som tidligere var dødelige. Mange pasienter kan nå leve veldig lenge og noen kanskje helbredes for godt, sier Johannessen.

– Radiumhospitalets rolle i utviklingen av immunterapier står sentralt og vil fortsatt gjøre det i tiden som kommer, blant annet takket være støtten fra Radiumhospitalets Legater til våre dyktige forskere. Malmbergs opphold i New York og California, og Legatenes samarbeid med MD Anderson Cancer Center i Houston, har gjort at Radiumhospitalets forskere nå ikke lenger er “lærlinger” hos de beste men med på laget, sier Jan Vincents Johannessen.


Midler fra legatene har også bidratt til...

Vil du støtte denne type forskning?

Midler fra Radiumhospitalets Legater kan bidra til at forskere raskere får tilgang til nødvendig utstyr.

Gi din støtte til hospitallegatet.