Leter etter metoder for å hindre kreftspredning

Kreftceller kan forandre fasong, bryte ned barrierer og krype gjennom tynne åpninger i kroppen. Nå slår norske og franske kreftforskere seg sammen for å finne metoder som kan ødelegger kreftcellenes «armer».   

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 13. mai 2019
Foto: Ketil Jordan 

Professor Harald Stenmark og InvaCell-forsker Eva Wenzel

Professor Harald Stenmark er leder for Centre for Cancer Cell Programming ved Institutt for kreftforskning ved OUS Radiumhospitalet. Nylig inngikk forskningsgruppen hans et samarbeid med Dr. Philippe Chavrier og den anerkjente kreftforskningsinstitusjonen Institut Curie i Paris. Forskningssamarbeidet har fått navnet Invacell og har blitt mulig takket være en donasjon fra advokaten Trond S. Paulsen via Radiumhospitalets legater.

Direktør Jan Vincents Johannessen i Radiumhospitalets legater har vært en viktig drivkraft i samarbeidet, sier Paulsen.

Prosjektet er et grunnforskningsarbeid som legger til rette for utvikling av medisiner på sikt som kan forhindre at det oppstår spredning (metastaser). Forskningen skal gå over hele fire år og bidra til på å styrke det langsiktige samarbeidet mellom Norge og Frankrike. Paulsen forteller at det var denne langsiktigheten som var hans forutsetning for å bidra. Prosjektet er blitt til samtidig med og innenfor en nyetablert rammeavtale for kreftforskning mellom Norge, Curie-instituttet og andre franske institusjoner. Omfanget og tettheten i samarbeidet er langt større enn noe Curie-instituttet og andre tidligere prosjekter fra norsk side tidligere har hatt.

Fremtidige medisiner

Det finnes ikke så mange medikamenter i dag som forhindrer spredning, sier Stenmark. Vi håper at grunnforskningen vår kan legge til rette for utvikling av medisiner som kan hindre kreft i å spre seg.

De fleste som dør av kreft, dør ikke av primærsvulsten men av metastaser som oppstår andre steder i kroppen, for eksempel leveren eller i hjernen.

Dersom vi kunne hindre kreftsvulster i å spre seg, ville vi kunne forhindre svært mange kreftrelaterte dødsfall, sier professoren.

Dersom vi skal hindre spredning av kreft, er det antagelig enklest å konsentrere seg om den første fasen, sier Stenmark.
camilla mikroskop
Camilla Raiborg, forsker og nestleder i forskningsgruppen

Harald Stenmark forklarer at spredning av kreft foregår i tre faser.

– Først trenger kreftceller fra primærsvulsten gjennom vevsbarrierene som omgir svulsten. Deretter vandrer kreftcellene rundt i kroppen via blod- eller lymfebaner, og til slutt slår kreftcellene seg ned i andre organer og deler seg mange ganger slik at det oppstår metastaser. Samarbeidet med Frankrike skal belyse det som skjer i tidlig fase av spredningen.

Dersom vi skal hindre spredning av kreft, er det antagelig enklest å konsentrere seg om den første fasen, sier Stenmark.

Kreftsvulstens armer

Det er ifølge Stenmark er det særlig to egenskaper ved kreftceller som er viktige for å trenge seg gjennom vev - deres evne til å forandre fasong slik at de kan krype gjennom tynne åpninger, og deres evne til å bryte ned vevsbarrierer. Begge disse egenskapene er forbundet med en type utløpere som kreftcellene danner, såkalte invadopodier.

– Invadopodier kan betraktes som "armer" som kreftceller bruker til å bryte seg gjennom trange åpninger. I tuppen av disse utløperne blir det skilt ut enzymer som bryter ned vevet rundt kreftcellen. Fordi invadopodier er så viktige for spredning av kreftceller, er de et attraktivt mål for fremtidig terapi, sier han.

Stenmark forteller at mye av dagens kunnskap om invadopodier skyldes nettopp forskningen i gruppen til Philippe Chavrier ved Curie-instituttet i Paris. blant annet har de vist hvordan invadopodier skiller ut enzymer, og hvordan dette er med på å bryte ned vevet rundt kreftcellen. Likevel vet vi fortsatt lite om hvordan invadopodier dannes, og vi har så langt ikke noen gode metoder for å hindre at det skjer.

Det er dette Stenmarks gruppe skal bidra med forskning for å få mer kunnskap om.

Angrepspunkt

For tre år siden gjorde Camilla Raiborg, nestleder i Stenmarks forskningsgruppe, en viktig oppdagelse som kaster lys over hvordan cellens «armer» dannes. Arbeidet ble publisert i verdens fremste vitenskapelige tidsskrift, Nature. Hennes arbeidshypotese, som understøttes av foreløpige data, er at i dannelse av invadopodier i kreftceller og deres utskillelse av enzymer spiller et et protein som heter protrudin en sentral rolle. Det som gjør Protrudin spesielt interessant, er at aktiviteten til dette proteinet kan hemmes av en kjemisk forbindelse.

– Det gir oss håp om at invadopodier, og derved også invasjon av kreftceller, skal kunne hemmes med fremtidige medisiner, sier Stenmark.

Hypotesen skal nå testes i samarbeid med Chavriers gruppe.

– I første omgang vil vi studere kreftceller som vokser i en gel som ligner vevet som omgir kreftceller. Cellene kan manipuleres ved molekylærbiologiske metoder. Deretter kan vi studere dem ved hjelp av avansert mikroskopi. På litt lengre sikt planlegger forskerne også studere betydningen av Protrudin i kreftmodeller i forsøksdyr.

Ved å slå sammen hverandres kunnskap håper det fransk-norske teamet å få ende opp med større forståelse av enn hva de hadde klart å komme frem til på egen hånd.

 

Midler fra legatene har også bidratt til...

Vil du støtte denne type forskning?

Midler fra Radiumhospitalets Legater kan bidra til at forskere raskere får tilgang til nødvendig utstyr.

Gi din støtte til hospitallegatet.