Holder metastaser i sjakk

Tradisjonelt har behandlere hatt lite å tilby kreftpasienter i sluttfasen av sykdommen. Forskningsprosjektet MetAction som foregikk mellom 2014 til 2017 hadde som mål å finne behandling til pasienter som ikke lenger har nytte av standardbehandling.  Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet deltok i studien sammen med Akershus universitetssykehus og OUS avdelinger for kreftbehandling, avdeling for patologi og avd for radiologi. Totalt 26 pasienter var med i studien. Hver enkelt deltaker ble vurdert individuelt og tilbudt ett eller flere målrettede legemidler.

Multidisiplinær gruppe 

Prøver fra pasientene ble analysert og diskutert i en multidisiplinær gruppe med onkologer, patologer, bioinformatikere, sykepleiere, ingeniører og molekylærbiologer. For å kunne inkludere all tilgjengelig informasjon i analysen ble det tatt i bruk nye dataverktøy. Studien skiller seg ut fordi behandlingen av pasientene ble rettet mot genforandringer i spredningssvulstene, uavhengig av krefttype. Resultatene viste det forskerne  hadde en mistanke om, nemlig at spredningssvulster kan respondere på en annen behandling enn den pasienten får på bakgrunn av opprinnelsesvulsten. Pasienter med tarmkreft viste seg for eksempel å ha effekt av et medikament for lungekreft.  Hos to pasienter holdes sykdommen fortsatt i sjakk. Til sammen fant forskerne behandling til 13 pasienter. Seks personer hadde effekt av behandlingen, hvorav to hadde langvarig effekt. Metoden omtales gjerne som presisjonsbehandling og plasseres under paraplybegrepet persontilpasset medisin.  To av lederne for MetAction prosjektet er professorene Gunhild Mari Mælandsmo og Kjersti Flatmark, begge forskere ved Institutt for kreftforskning. De er henholdsvis molekylærbiolog og kirurg, og de leder prosjektet sammen med patolog og forsker Hege G. Russnes ved OUS og onkolog og professor Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus.  – Selv om primærsvulsten er fjernet kan spredningssvulstene ha andre genetiske sammensetninger, forklarer Flatmark.

Svulstens genetikk avgjør

Forskernes fremgangsmetode var å først genteste pasientene - såkalt DNA-sekvensering, for å avdekke hvilken genfeil spredningssvulsten har. Analysen ble så vurdert av et ekspertpanel for å bestemme videre behandling.  Metodikken er aldri benyttet i Norge før.  - Studien viser at metoden kan bidra til å finne behandling som kan forlenge livet til kreftpasienter med spredning, sier Mælandsmo. Utfordringen fremover blir i følge Flatmark og Mælandsmo å finne måter å finansiere videre forskning på denne type behandling. Etter at prosjektet nå er avsluttet kan ikke behandlingen tilbys norske pasienter før ny finansiering er på plass.  - Det er først og fremst medikamentene og den spesielle diagnostikken som koster. Sykehusbudsjettene tillater ikke denne type behandling, sier Gunhild Mari Mælandsmo.