– Legatenes tette samarbeid med M.D Anderson Cancer Center i USA er til stor hjelp og inspirasjon for oss forskere. Vi trenger mer enn noen gang å jobbe i samarbeid med verdens fremste institusjoner.
Det sier Vessela Kristensen (52), professor ved UiO, tilknyttet Avdeling for klinisk molekylærbiologi på Ahus og Institutt for kreftforskning på OUS. Hun forsker på genetiske variasjoner ved brystkreft og hvordan disse påvirker sykdommen for å finne mer effektive måter å diagnostisere og behandle pasienter.
Kartlegger genetiske data
Med støtte fra Radiumhospitalets Legater, har Kristensen gjennom årene bygget et stort internasjonalt nettverk. Blant annet har hun samarbeidet med gruppen til professor Olga Troyanskaya ved Princeton Universitetet, hvor hun selv er gjesteprofessor. Her utvikler de avanserte matematiske modeller for å kunne analysere enorme mengder data fra prøver fra pasienter. Med støtte fra Legatene har hun også sendt flere stipendiater ut i verden. Marianne Nome fra gruppen hennes, har for tiden et forskningsopphold ved Rutgers University og Cancer Research Institute of New Jersey. Prosjektet har som mål å kartlegge betydningen av mutasjoner, genvariasjoner, genamplifikasjoner og abnormale genuttrykk i pasienter under behandling i det som skalles en tumor board-setting – det vil si når et sammensatt team av eksperter fra ulike fagområder i fellesskap resonerer seg frem til den beste løsningen for pasienten. Mer enn 2000 pasienter har vært rekruttert denne i studien.
I mai kommer samarbeidspartnere til Oslo for å delta på møtet «Towards In silico guided clinical trials» som hun arranger sammen med kolleger fra Avdeling for Biostatistikk ved Det medisinske fakultet.
Må bli komfortabel med genene våre
Vessela Kristensen er født i Bulgaria og hadde studert og jobbet i Praha i 10 år da hun på midten av 90-tallet flyttet til Norge. Inngangen til genetikk og Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet gikk via toksologien. I Praha hadde Kristensen studert enzymer i kroppen som bryter ned stoffer vi blir eksponert for og som noen ganger kan være kreftfremkallende.
I dag starter kreftbehandlingen som regel etter at vi har oppdaget svulsten, men da er det ofte for sent.
Behandle før sykdom oppstår
– I dag starter kreftbehandlingen som regel etter at vi har oppdaget svulsten, men da er det ofte for sent, sier hun. Samfunnet er redd for misbruk av genetisk kunnskap. Selv er hun opptatt av hvordan vi kan bli mer komfortable med at det forskes på genene våre.
– Genetikken bringer medisinen mot et paradigmeskifte hvor den har mulighet til å bli mer proaktiv i forebyggingen av kreft. Spørsmålet fremover vil bli hvordan vi kan utvikle nye medikamenter til mennesker med forhøyet risiko men som enda ikke er syke.
Det er også en problemstilling Kristensen jobber med gjennom samarbeidet Mt Sinai School of Medicine, hvor PhD stipendiat, Sunniva Bjørklund har vært utplassert, også hun med støtte av Radiumhospitalets legater.
Behøver tverrfaglige samerbeid
Kristensen mener den videre utviklingen må være tverrfaglig og deltakende i det offentlige ordskiftet. Hun var en av 32 forskerne og klinikere fra OUS som i vinter skrev under på oppropet “Når personvern truer folkehelsen” som ble publisert i Aftenposten. Utspillet ble starten på en større debatt om pasienters personvern og hvordan dette kan komme i veien for forskning og behandling.
– De teknologiske fagene mangler kompetanse for å takle etiske og andre utfordringer knyttet til ny genetisk kunnskap. Men forskning er til syvende og sist idédrevet. De medisinske og teknologiske miljøene trenger innspill fra humanistiske fag som filosofi og idéhistorie mer enn noen gang, sier Vessela Kristensen.
