Starter opp pasientstudie på tarmkreftpasienter med spredning

I en studie fra 2003 ble immuntoksinet MOC-31PE ble testet ut på tarmkreftpasienter med spredning til leveren. Resultatet var svært lovende, men da var det sjeldne antistoffet oppbrukt.   
 

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 30.06.2020
Foto: Ketil Jordan 

Svein Dueland (t.v.) og Øystein Fodstad ved Radiumhospitalet OUS

Nå tar forskerne opp tråden i en ny studie ved å ved å teste BM7PE - et tilsvarende immuntoksin.

Det er positive resultater fra andre studier på immuntoksin utført ved Radiumhospitalet, som gjør at vi nå setter igang nye forsøk, sier Svein Dueland, overlege med spesialområde mage- og tarmkreft og utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus.

Sensommeren 2020 starter Dueland og samarbeidspartner professor emeritus Øystein Fodstad første fase av utprøvingen av BM7PE på pasienter.  Med seg i gruppen har de også professor og overlege Kjersti Flatmark og forsker Yvonne Andersson. 

Øystein Fodstad, som har jobbet med immuntoksiner siden midten av 80-tallet,  forteller at målet er å finne et frem til et behandlingstilbud som gir mindre plager og lengre levetid til personer med tarmkreft med spredning. Prinsippet går ut på å bruke et antistoff for å bringe det aktuelle immuntoksinet til kreftcellene for å bidra til å ta knekken på dem. I tillegg kan tilsvarende studier tyde på at metoden fremkaller en immunrespons som kan bidra til kroppens bekjempelse av kreften.

Utsatt på grunn av korona

Som overlege ved utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet har også Dueland stått bak en rekke studier. Blant annet har han fått mye oppmerksomhet for sine vellykkede levertransplantasjoner for pasienter med tykk- og endetarmskreft, utviklet og gjennomført i samarbeid med kirurg Pål Dag Line.

Vanligvis jobber han på Utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet hvor også studien skal gjennomføres. På grunn av Covid 19-situasjonen er han for tiden omdisponert til Ullevål for å jobbe med pasienter. Dermed har inntaket av nye pasienter til studien blitt noe forsinket.

– Hadde ikke Covid-19 kommet så hadde vi vært i gang nå. Alle tillatelser er på plass og nytt oppstartsmøte er planlagt i slutten av august. Forhåpentligvis kan vi ta inn første pasient i begynnelsen av september.

Tykk- og endetarmskreft

Studien han nå skal i gang med skal gjennomføres i to faser. I første fase skal forskerne vurdere sikkerhet, toleranse og dose av immuntoksinet BM7PE for behandling av pasienter med tykk- og endetarmskreft som ikke lenger har nytte av  standard celleterapi eller  som ikke tåler slik terapi. I de første to fasene skal stoffet gis intravenøst.

Om begge faser går bra vil spesialistene søke om å få sette i gang studie hvor man setter immuntoksinet direkte i bukhulen.

Vi vil da ta utgangspunkt i en velbrukt metode ved Radiumhospitalet hvor pasientens bukhule etter operasjonen skylles med varm væske inneholdende cellegift og hvor en etterpå setter inn det aktuelle immuntoksinet. Stoffet får sirkulere rundt i buken et par timers tid før det tappes ut via katetere som pasienten har inn i bukhulen for å drenere væske. 

– I de to første fasene av studien som vi nå skal gjennomføre, skal vi imidlertid svært forsiktig frem ved å behandle en og en pasient for se at det går bra før vi får lov å øke dosen til neste pasient. Kollegene vil finne ut hvilken dose de kan gi som virker og samtidig er trygt for pasientene,  forteller Dueland. 

–Hvis vi kommer opp på et nivå som gir pasienten mye bivirkninger så får vi ikke gå opp i dose,
men behandle flere pasienter for å se om det bare var den ene som hadde mye bivirkninger av dosen.
Hvis det ikke blir flere enn en av seks som får betydelige bivirkninger, får vi lov gå videre til neste
dosetrinn.

Fremkaller en immunrespons

Immuntoksin er et protein som binder seg til en reseptor på cellenes overflate og tas med inn i cellen. Der slår den av proteinsyntesen som cellene er avhengig av, noe som gjør at de dør.

– I tillegg kan det ser ut til at det oppstår en immunrespons, noe som har vært overraskende for oss som har jobber med dette, sier Dueland.

– Da vi så den mekanismen tenkte vi at det kanskje er noe av forklaringen på hvorfor det forrige immuntoksinet vi brukte så ut til å virke så godt.

Få opplever bivirkninger

Dueland forteller at de også forsøkte å teste et annet immuntoksin på begynnelse av 2000-tallet.

– Det som den gang ble såkalt dosebegrensende var at deltakerne fikk en forbigående stigning i leverenzymer før nivåene falt ned igjen til normalt nivå etter cirka 14 dager. Pasientene merket ikke noe, men  blodprøvene viste en markert stigning i enkelte leverprøver hos en del av pasientene. Alt gikk tilbake til normalt nivå og ingen fikk noe skade av behandlingen. Studien ble avsluttet da en fant den dosen som ble ansett å være tolerabel.

Nå har forskerne fått godkjenning fra Statens legemiddelverk og Regional Forskningsetisk Komite  til  å bruke et tilsvarende medikament i en ny studie.

– Sammenlignet med cellegift meldte pasientene i det første forsøket om veldig få bivirkninger. Blant annet ser det ut til å gi betraktelig mindre kvalme enn det en ofte ser ved cellegiftbehandling, sier Dueland.

Verdt en ny sjanse

–Det ligger sannsynligvis mye gull i fryserne rundt omkring i laboratoriene. Karl-Erik Giercksky

Radiumhospitalets Legater har nå valgt å støtte prosjektet med 1, 7 millioner kroner.

Karl-Erik Giercksky, professor emeritus og spesialrådgiver i Radiumhospitalet forteller at denne type stoffer er dyre å produsere og derfor blir derfor tatt godt vare på, selv om man ikke alltid går videre etter første forsøk.

– Det ligger sannsynligvis mye gull i fryserne rundt omkring i laboratoriene, sier han.

– Plutselig kan det dukke opp andre studier hvor man har lykkes med noe ved å gjøre ting litt annerledes. I kombinasjon med nye idéer og litt pågangsmot, så kan det være vel verdt å prøve et stoff på nytt, sier Giercksky.

Kommersialisering

Hvis resultatene fra den første studien kan reproduseres og gi like gode resultater i en randomisert studie, så tror Dueland stoffet kan bli et medikament for markedet.

– Neste steg vil være å kombinere immuntoksinet med immunterapi - revolusjonerende nye måten å behandle kreft ved å aktivere pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene.

–Tanken er at immuntoksinet kanskje kan gi en enda bedre effekt, men det gjenstår å vise, sier han.

Pasienter i studier

Dueland forteller at veldig mange pasienter ønsker å være med i studier, ikke bare for å ha nytte av det selv men også for å hjelpe fremtidige kreftpasienter. Enkelte synes også det er interessant å være med på noe nytt.

– En pasient vi får henvist og som vi tror kan være aktuell for en studie, tas inn til informasjon og undersøkelse. Så legger vi frem det vi vet på det aktuelle tidspunktet, informerer om at det er en tidlig utprøvning og at det er usikkert om pasienten vil ha noe utbytte av å delta i studien forteller Dueland.


Midler fra legatene har også bidratt til...

Vil du støtte denne type forskning?

Midler fra Radiumhospitalets Legater kan bidra til at forskere raskere får tilgang til nødvendig utstyr.

Gi din støtte til hospitallegatet.