For å forstå mer om kreft og utvikle bedre kreftbehandling tar forskningsmiljøer som jobber ved OUS Kreftklinikken nå høyteknologiske metoder i bruk, deriblant crispr-teknologi, medikamentsensitivitets-assay og kunstig intelligens
Akkurat nå er rådene vi skal gi at kreftpasienter er i høy risiko og må være ekstra forsiktige. Jeg tror likevel vi ganske fort vil klare å skille bedre mellom de som faktisk har en større risiko for å få komplikasjoner og de som ikke har det.
- 1,6 millioner nordmenn er definert som i risikogruppen, deriblant alle som har eller har hatt kreftbehandling. Mange pasienter er redde, kanskje mer redde enn de behøver å være, sier Helland.
- Det svært usikkert om alle disse faktisk har en økt risiko. Det er en side av saken. Samtidig er det mye man ikke vet enda om cellegift, immunforsvar og koronavirus. Når det gjelder immunterapi og målrettet behandling er det likevel ikke så mye som tyder på at det er en veldig stor risiko, men her kommer vi helt sikkert til å forstå mer etterhvert som vi får mer data.
Forsker og kliniker
Åslaug Helland er overlege ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og blant landets fremste forskere på lungekreft. Hun er styremedlem i Norsk lungekreftgruppe og har vært sentral i etableringen av landets første kompetansesenter for lungekreft, finansiert av Kreftforeningen. Hun leder også en forskningsgruppe ved Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet. Nå blir hun forskningsleder i OUS Kreftklinikken og leder for forskningsutvalget for OUS-Comprehensive Cancer Center (CCC). Hun forteller at aktiviteten i både klinikk og forskningsmiljøene nå er høy for å finne ut mer om hvordan koronaviruset påvirker kreftpasienter.
- Vi jobber blant annet med et prosjekt med Kreftregisteret for å koble data fra MSIS, meldingssystemet for smittsomme sykdommer, sammen med et nytt register over pasienter som er lagt inn med korona-sykdom. Ved å koble disse registrene kan vi finne ut om det er flere kreftpasienter som er innlagt, blir lagt i respirator, som dør eller får et mer alvorlig forløp, enn pasienter uten kreft. Vi vil også finne ut om det eventuelt er de pasientene som har hatt strålebehandling eller cellegift som er mest utsatt. Når vi vet dette, vil det også bli lettere å gi mer konkrete råd.
Studier på vent
Etter at OUS ble et Comprehensive Cancer Center (CCC) i 2017 er lista for forskningsambisjonene blitt flyttet flere hakk oppover. Hvordan påvirker Covid-19-situasjonen de pågående og planlagte forskningsprosjektene i Kreftklinikken?
- I midten av mars kom beskjeden om at vi i Norge var i en slags unntakstilstand. Fordi vi måtte ta høyde for at mange ansatte ville være i karantene eller syke, ble noen kliniske studier satt litt på vent. Nå håper vi at vi kan åpne litt opp igjen. Det vi må ta i betraktning er at for noen pasienter er kliniske studier en viktig behandling og passe på at vi ikke ta fra dem en behandlingsmulighet. Samtidig må vi kunne drifte studiene om det skulle komme en ny smittebølge og samtidig klare å ta oss av koronapasientene, forteller hun.
Innen laboratorieforskningen er også mye av aktiviteten redusert. Mange har hjemmekontor og regler gjør at det er begrenset hvor mange som kan være i labben samtidig. Samtidig er viktige pågående aktiviteter opprettholdt, som for eksempel biobanking.
Hvilke retninger innen kreftforskningen jobber OUS-forskere nå mest med?
For noen pasienter er kliniske studier en viktig behandling.
- Innen klinisk forskning vil vi se flere kliniske studier. Det jobber vi også hardt for. Vi satser også mye på mer persontilpasset behandling og utredning. Når det nye protonsenteret er på plass vil vi ha mye forskning knyttet til protonbehandling. Det er mange svært aktive forskningsmiljø som jobber ved instituttene våre, der høyteknologiske metoder tas i bruk, og for eksempel crispr-teknologi, medikamentsensitivitets-assay og artifisiell intelligens, såkalt AI, benyttes for å forstå mer om kreft og for å behandle kreftpasienter bedre.
Legger lista høyt
Selv er Helland en del av forskningsgruppen som arbeider med å initiere den nasjonale studien på persontilpasset medisin hvor man blant annet planlegger å teste ut ulike kreftmedikamenter på andre krefttyper enn de opprinnelig er blitt utviklet for. Prosjektet har fått det ambisiøse navnet IMPRESs-Norway og skal gjennomføres sammen med klinikkleder og professor Sigbjørn Smeland, professor Kjetil Tasken og overlege Hege Russnes, i tillegg til nasjonale samarbeidspartnere. Helland forteller at studien, som går på tvers av ulike kreftdiagnoser, er knyttet til en satsning som for tiden foregår innenfor patologen der man skal begynne å teste mye bredere, blant annet 500 gener i tillegg 170 gener på RNA-nivå.
- Vi tror det blir veldig spennende og at det kan komme mye forskning ut av det, ikke bare den kliniske men også translasjonsforskning på innsamlet tumorvev og blodprøver, både her på instituttet og ellers i Norge.
Forskerne samarbeider med en nederlandsk studie og et tilsvarende initiativ i Danmark og Sverige for alle kreftpasienter som ikke kan kureres og som har vært gjennom standardbehandling. Prosjektet inkluderer også helseøkonomi og livskvalitetsundersøkelser.
- Den nye kunnskapen kan muliggjøre en persontilpasset kreftbehandling for flere pasienter, sier hun.
Skiller bedre mellom pasientene
Hva er egentlig persontilpasset medisin sammenlignet med de behandlingsmetodene vi har hatt til nå?
Ja, det er jo et interessant spørsmål som er mye diskutert, sier Helland. Persontilpasset, skreddersydd, presisjonsmedisin - alt tar utgangspunkt i tanken om at man skal gi behandling som er best mulig tilpasset hver pasient, slik at effekten skal være best mulig og bivirkningene færrest mulig. Samtidig skjønner man jo at det ikke går med det man vet i dag. I praksis betyr det derfor å gi en behandling tilpasset mindre grupper. I stedet for å si at alle med lungekreft skal ha den samme cellegiften, så sier man at de to prosentene som har en RET-forandring skal ha RET-hemmer og de tre prosentene som har en ALK-forandring skal ha en ALK-hemmer, for å ta eksempler fra lungekreftbehandlingen. På brystkreftfeltet har man holdt på med dette i mange år allerede, så det er ikke noe nytt sånn sett. Det som er nytt nå er at det stadig kommer metoder som gjør oss bedre til å finsortere hvilken behandling den enkelte skal ha.
Forbedret prognose for lungekreftpasienter
Hvordan har det vært for deg som kommer fra lungekreftfeltet å være med på den utviklingen som nå skjer på behandlingsfronten?
- Det er kjempegøy. Det er ikke så mange år siden man tenkte at lungekreft var en sykdom det var om å gjøre å ikke diagnostisere tidlig fordi det uansett ikke var noe å gjøre. Pasientene døde uansett. Nå er situasjonen blitt en helt annen. Det er så mange muligheter og så mange medikamenter som er kommet og som er på vei. Vi ser at verden har forandret seg og vil komme til å forandre seg enda mer. Prognosene har blitt mye bedre for både lungekreftpasienter og for mange andre krefttyper for den saks skyld. Det er jo veldig bra for pasientene, noe som er aller viktigst. Men det har også gitt større giv og mer forskning, noe som er veldig spennende for oss, sier hun før hun legger til at selv om insidensraten for lungekreft kanskje er i ferd med å flate ut, blir det i tall flere pasienter for hvert år.
- Årsaken er jo at kurven for forekomst henger etter røykekurven. Så selv om vi i stor grad har sluttet å røyke, så kommer den tilsvarende bølgen for lungekreft mange år etterpå. Også så har vi jo en del pasienter med lungekreft som aldri har røkt, og som har sitt eget sykdomsbilde. Nå satses det heldigvis mer, for eksempel ved at Kreftforeningen gir penger til kreftformer med dårlig overlevelse. Det er en ny tid vi er i nå. Så det er jo superbra.
Er det derfor det også blir mer fokus på det å leve med kreft?
- Ja, for vi klarer jo fortsatt ikke å kurere alle pasientene. Men på samme måte som mange lever med alvorlige sykdommer som hjertesvikt og kols, er også kreft blitt en kronisk sykdom i større grad, takket være forskningen. Noen pasienter lever i dag med sin kreftsykdom, og da er selvsagt fokus at de skal ha det best mulig lengst mulig.
Dette intervjuet ble først publisert på OUS Kreftklinikkens intranettsider 14.04.2020