Vil forstå hvor farlig hver enkelt kvinnes livmorkreft er

Forskerne bak en ny studie på livmorkreft håper ny kunnskap om ikke-klassifiserbare svulster vil gi mulighet til mer persontilpasset behandling.

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 08.05.2021
Video: Ketil Jordan 


Livmorkreft utgår fra slimhinnen i livmor og er den vanligste gynekologiske kreftformen i den vestlige verden. Kreftformen forekommer hyppigst hos kvinner etter overgangsalderen, men også stadig flere yngre kvinner får kreft i livmor.

Det sier Ane Gerda Zahl Eriksson, overlege i gynekologi ved OUS Radiumhospitalet. Hun forteller at den økende forekomsten av livmorkreft er multifaktoriell – altså at det skyldes mange ulike årsaker i samspill, men i stor grad henger sammen med den fedmeepidemien vi ser i verden. Forklaringen er at overvekt øker risikoen for kreft i livmoren fordi fettvev produserer og frigir østrogener. Forstyrrelser i hormonbalansen kan forårsake celledelinger og skader i livmorvevet, som senere kan føre til kreft.

Zahl Eriksson leder nå en studie som skal bruke gensekvensering for å gjøre spesialistene i stand til å klassifisere svulstene bedre. Med mer kunnskap om såkalte ikke-klassifiserbare svulster, er tanken at man i neste omgang skal kunne gi flere kvinner mer tilpasset behandling.

DNA-gensekvensering

Prosjektet er et samarbeid mellom avdeling for gynekologi, avdeling for patologi og avdeling for kreftgenetikk ved OUS Radiumhospitalet. De andre deltakerne i studien er professor Therese Sørlie, professor Ben Davidson og førsteamanuensis Kristina Lindemann.

For å teste kreftprøver for ulike mutasjoner kan man bruke DNA-gensekvenseringsteknologi. Gensekvenseringsmaskinen som brukes i forskningsprosjektet er det Radiumhospitalets Legater som har donert

-Svulstene vi ser på i dette prosjektet er de vi kaller ikke-klassifiserbare svulster, forteller overlegen. Det vil si at man etter en tradisjonell histologisk undersøkelse ikke har kunnet si hvilken undergruppe svulsten tilhører. I studien skal vi derfor bruke en teknologi kalt gensekvensering. Det er en metode som kan gi oss flere detaljer om svulstene, og vi kan undersøke om disse svulstene har fellestrekk med hverandre som igjen kan si noe om i hvilken gruppe de hører hjemme.

Sier noe om behovet for etterbehandling

Hun sier det er svært viktig å få klassifisert svulstene.
-Når vi får mer detaljert kunnskap om den enkelte svulst håper vi å kunne si hvilken kategori de faller inn under, samt aggressiviteten til svulsten. Da kan vi også si noe om kvinnen trenger etterbehandling eller ikke. Vi kan si noe om risiko for tilbakefall og legge opp et behandlingsløp for den enkelte kvinne.

I videoen kan man se Ane Gerda Zahl Eriksson og kolleger operere en kvinne med hjelp av robot-assistert kirurgi og vaktpostlymfeknuteteknikk, en meget presis og skånsom kirurgi. Det er en gave fra Legatene  som har gjort det mulig å praktisere  denne teknikkken ved Radiumhospitalet.

Livmorkreft er kreft som utgår fra slimhinnen i livmoren og er den vanligste gynekologiske kreftformen i den vestlige verden. Du kan lese mer om kreft i livmor i Kreftlex.no.

illustrasjonsfil: vipps til 227022, Radiumhospitalets legater
illustrasjonsfil: vipps til 227022, Radiumhospitalets legater

Vil du støtte oss?

Alle bidrag, både små og store, bidrar i kampen mot kreft. Oppgir du navn, adresse og telefonnummer i meldingsfeltet på Vipps kan støtten være fradragsberettiget.

Klikk her om du vil lese mer hvordan du kan støtte oss.

Midler fra legatene har også bidratt til...

Har du spørsmål om kreft?

Radiumhospitalets legater støtter oppslagsverket Kreftlex.no. Her finner du relevant og kvalitetssikret informasjon om kreft.


 
www.kreftlex.no/