Palliasjonen må tidligere inn i behandlingsløpet

Kreftbehandlingen må rettes mot hele pasienten - ikke bare svulsten. En internasjonal kommisjon ledet fra Norge anbefaler et nytt, tverrfaglig behandlingsløp, mer pasientorientert og med støttende og lindrende behandling integrert fra start.

Tekst: Kari Andresen | Sist revidert: 25.oktober 2018

palliasjonsteam — Professor Jon H. Loge, forsker Tonje Lundeby og professor Stein Kaasa ved OUS/UiO.

For å kunne ivareta behovene til dagens pasienter best mulig gjennom hele sykdomsforløpet, bør onkologi og lindrende behandling slås sammen til ett nytt standardisert behandlingsløp. Det slår en fersk rapport for Lancet Oncology Commission fast.

Det er det medisinske tidsskriftet Lancet Oncology som har tatt initiativ til kommisjonen ledet av de norske professorene Stein Kaasa, Jon H. Loge og forsker Tonje Lundeby ved OUS/UiO. Kommisjonen er organisert innenfor samarbeidet European Palliative Care Reseach Centre - bestående av 17 internasjonale og 8 nasjonale sentre som i fellesskap planlegger og utfører internasjonale studier innen palliativ behandling med fokus på smerte, avmagring og helsetjenester fra avdeling for onkologi.

– Tiden er inne for å tenke nytt, sier professor Stein Kaasa, til daglig avdelingsleder ved Kreftklinikken, OUS.

Behandling og lindring

Tradisjonelt har onkologi og lindrende behandling (palliasjon) utgjort to ulike løp i kreftbehandlingen. Mens onkologiens primære fokus er behandling av kreftsvulsten, konsentrerer støttende og lindrende behandling seg hovedsakelig om pasienten. Først når det er klart at det ikke er mulig å kurere pasienten, har den lindrende behandlingen tatt over.

– Tiden er inne for å tenke nytt, sier professor Stein Kaasa, til daglig avdelingsleder ved Kreftklinikken, OUS.

I de siste årene har støttende og lindrende behandling blitt et eget spesialfelt. Samtidig har nye behandlingsformer som immunterapi og økningen av antall pasienter som lever lenge med langtkommen kreft, skapt en situasjon som krever nye måter å koordinere og planlegge pasientenes behandlingsforløp.

Kommisjonens har tatt utgangspunkt i følgende spørsmål: Når og hvordan skal lindrende behandling gis? Hva er den beste modellen for en integrert behandling og hva er den biologiske og kliniske effekten av å leve med langt fremskreden kreft i mange år etter diagnose?

Krever planlegging

Å integrere en pasientorientert behandling i en eksisterende organisasjonsstruktur er et komplisert inngrep. For å lykkes må flere forhold i følge kommisjonen ligge til rette: Kompetansen i lindrende og støttende behandlingspraksis må økes, pasientmedvirkningen må styrkes, stigmatiseringen av døden må reduseres, det må gjennomføres metodiske målinger og foretas systematisk funksjons- og symptombehandling. En innlemming må forankres hos ledelse og beslutningstakere på alle nivåer i helsesystemet. Det må foretas prioriteringer, ressurser gjøres tilgjengelige, fagkulturer må endres og øremerket forskningsfinanisering må på plass.

Tradisjonelt har onkologi og lindrende behandling utgjort to ulike løp i kreftbehandlingen.

Forskning på innlemming av onkologi og lindrende behandling er svært sammensatt. Kommisjonen har vist hvorfor og hvordan en innlemming av støttende og lindrende behandling i kreftbehandlingen likevel er oppnåelig, uavhengig målet med behandlingen.

– I Norge, blant annet i Helse Sør-Øst og ved OUS, er vi kommet et god stykke på vei i arbeidet med å utvikle det lindrende behandlingstilbudet, sier professor Stein Kaasa. Det som gjenstår er å integrere aktivitetene i onkologien, et arbeid som må forankres hos Helsedepartementet, Helsedirektoratet og i sykehusledelsen.