10. desember mottok forskerne Tasuku Honjo og James P. Allison nobelprisen i medisin for sin pionerinnsats i utviklingen av immunterapi i behandlingen av kreftpasienter. Nobelprisvinnerne mottok utmerkelsen for arbeidet med å finne metoder som kan snu pasienters immunforsvar mot kreftcellene. Nobelkomiteen la til grunn for sitt valg at prisvinnernes forskning har gitt verden en helt ny måte å behandle kreft på.
Amerikanske Allison er immunolog og professor ved M.D. Anderson Cancer Center i Texas, en søsterorganisasjon av Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Mange fagfolk og forskere fra OUS, Radiumhospitalet har et nært forhold til nobelprisvinneren og har bidratt med mye i arbeidet med å få immunterapien virksom nok til å bli et reelt tilbud for kreftpasienter.
James P. Allison begynte å forske på T-celler på 1980-tallet. I 1990 viste han at molekylet CTLA-4 er med å hindre immunrespons. Parallelt i tid avklarte Tasuku Honjo fra Kyoto-universitetet i Japan, hvordan et annet molekyl kalt PD-1, også kunne bremse T-celler. Siden den tid har forskere rundt omkring i verden funnet flere molekyler som spiller inn ved kreftutvikling, og utviklet metoder for hvordan disse kan hindres i å bremse immunrespons.
Den første behandlingen med immunterapi ble godkjent i 2010. I dag vet vi hvordan immunterapi kan kombineres med annen behandling, noe som også har gjort metoden mer virksom.
I dag vet vi hvordan immunterapi kan kombineres med annen behandling, noe som også har gjort metoden mer virksom.
Norsk satsning
I Norge har immunterapi gitt svært gode resultater i behandling av føflekkreft og lungekreft og vist seg effektiv ved leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft.
Forsker og overlege ved Radiumhospitalet, OUS Gunnar Kvalheim, er en av dem som har jobbet mye med immunterapi.
– Når det oppstår kreft, har ikke kroppens immunforsvar gjort jobben sin men i stedet opparbeidet en form for toleranse for kreftcellene, forklarer Kvalheim. – Det er denne toleransen immunterapi gjennom kreftvaksiner skal bryte, forklarer han.
Dyrker T-celler
Nyere studier har vist at såkalt CAR-T-behandling, hvor pasientens egne immunceller programmeres til å angripe kreftcellene, er virksom på flere krefttyper. Metoden går ut på å hente ut T-celler fra pasienten og ruste dem for angrep på kreftcellene i et laboratorium før de settes inn i pasienten. I tilfeller der pasientens egne celler ikke kan brukes, servil forskerne bruke celler fra donorer.
Kvalheims forskerkollega Bruce Levine, professor ved Universitetet i Pennsylvania, har forsket på metoder og strukturer som kan klargjøre T-celler i laboratoriet hvor de ligger klar når pasienter trenger dem. Sammen arbeider de nå for å få satt i gang en større produksjon av immunterapi-baserte medikamenter for lymfekreft og får dem ut i markedet.
– Siden det ofte er snakk om svært syke pasienter med langt kommet kreft, er vinduet for når man kan utføre behandlingen svært lite. Holdbarheten til T-celler fra laboratoriet er cirka en uke. Det er derfor svært viktig å bygge opp en god logistikk, sier Kvalheim som ser for seg at det etableres laboratorier som kan forsyne flere land.
Immunterapi blir i dag regnet som den fjerde store behandlingsformen ved siden av kirurgi, stråleterapi og cellegiftbehandling. Metoden er blitt omtalt som en revolusjon, spesielt i behandling av alvorlig, langt kommet sykdom.
– Så langt gis behandlingen kun til pasienter som ikke har hatt nytte av andre typer behandling. Dette kan imidlertid endre seg når man får utviklet sikrere metoder for å vurdere hvilke pasienter som kan ha nytte av behandlingen, sier Gunnar Kvalheim.
Musiker Mickey Raphael, James Allisons kone Padmanee Sharma, Allison selv og Legatenes direktør Jan Vincents Johannessen.
