I 1913 sendte 14 fremsynte nordmenn ut et opprop for å samle inn penger til å bygge Radiumhospitalet, som et norsk, spesialisert kreftsenter.
I 1929 la Kong Haakon ned grunnstenen, og i 1932 åpnet han sykehusbygget, som fremdeles er i bruk. Radiumhospitalet ble et av verdens første spesialiserte kreftsykehus.
Storinnsamlingen i 1931, til innkjøp av radium, fikk inn penger "fra Vesterhavet til Kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand". Under "Den store Radiumdagen" den 9 juni, var det flere folk i Karl Johans gate enn på den 17 mai.
Innsamlingen til Radiumhospitalets trivselsanlegg med svømmebasseng på begynnelsen av 1990-tallet, var landsomfattende. Trivselsanlegget ble flittig brukt av både inneliggende og utskrevne pasienter fra det åpnet i 1993.
En landsomfattende innsamlingsaksjon har også gitt muligheter til det nasjonale Montebello-Senteret i Mesnali ved Lillehammer. Senteret er utviklet for å hjelpe pasientene og deres familier med å mestre livet etter kreftdiagnosen, og for å studere langtidsvirkninger etter kreft og kreftbehandling.
Skapt av ildsjeler
Kreft er en sykdomsgruppe som har eksistert, og spredt frykt, gjennom hele menneskehetens historie. Det er ikke minst derfor kreftsykdommene vekker slikt engasjement. Sannsynligvis vil en av to menn, og en av tre kvinner som blir født i dag, utvikle en kreftsykdom i løpet av sitt liv. I dag overlever to av tre kreft.
Radiumhospitalet, som redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen kalte "Norges beste merkevare", ville ikke ligget i fremste linje internasjonalt uten støtte fra ildsjeler over hele landet. Ildsjeler som bidrar direkte eller gjennom Radiumhospitalets Legater, Radiumhospitalets venner eller Montebellosenteret.
Foto fra Oslobilder.no, fotograf Anders Beer Wilse, 1934